jan_porcellis_shipping_in_stormy_seas_1Vinden er avgjørende for livet på sjøen. Beaufort vindtabell gir oss vindstyrken i knop og meter per sekund. Her finner du litt om hvordan tabellen oppstod, og hva vinden gjør med havet.

 

Vindtabellens historie

Beauforts vindtabell forteller oss om vindstyrken og dens virkninger på havet. Skalaen ble utviklet og oppkalt etter den engelske admiralen Sir Francis Beaufort på 1800-tallet. Ved å fastslå vindstyrken i en tabell kunne man lettere fastsette seilføring på fullriggede orlogsfartøy, eller såkalte "man of war". Skalaen fikk 13 nivåer. I dag brukes tallnivåene, som for eksempel «Beaufort 9». Den opprinnelige tabellen hadde imidlertid beskrivelser av hva vinden gjorde med seilføringen, for eksempel: «akkurat nok til styrefart,» eller «det som ingen seil kan tåle». Nederste del av tabellen (0-4) er vindstyrker der skipet kan ha alle seil satt, mens nivå 5-9 er seilsetting som kreves for å beholde manøvreringsevnen i en stridssituasjon. Nivå 10-12 krever seilføring for å overleve. I nyere tid har meteorologer lagt til trinn 13-17 for å ta med vindstyrker som kan oppstå under ekstreme forhold som under tropiske orkaner og tornadoer.

 

distanse-illustrasjonVindens virkning på sjøen

Tabellen vi legger ut har 13 nivåer og går fra "stille" til "orkan". Tabellen oppgir vindens hastighet i meter per sekund og i knop. Tabellen forteller også hvilket kjennetegn vindstyrken har på havet. Akkurat som det var viktig for den engelske flåten å avlese vindens effekt på seilsetting og dermed dens overlevelsesevne, er det å kjenne vindens virkning på havet minst like viktig i dag for å seile trygt utenfor kysten av finnmark.

 

Nedlastbar tabell
Vi har lagt ved tabellen i pdf format slik at du kan laste den ned til din egen maskin.

 

Navn


m/s

knop

Kjennetegn

Stille

 

0,0-0,2

0-1

Sjøen er speilblank (havblikk).

Flau vind

 

0,3-1,5

1-3

Vindretning sees av røykens drift.

Svak vind

 

1,6-3,3

4-6

Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker.

Lett bris

 

3,4-5,4

7-10

Småbølgene begynner å toppe seg, det dannes skum, som ser ut som glass. en og annen skumskavl kan forekomme.

Laber bris

 

5,5-7,9

11-16

Bølgene blir lengre, endel skumskavler.

Frisk bris

 

8,0-10,7

17-21

Middelstore bølger som har mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme.

Liten kuling

 

10,8-13,8

22-27

Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt.

Stiv kuling

 

13,9-17,1

28-33

Sjøen hoper seg opp og hvitt skum fra bølgetopper som brekker, begynner å blåse i strimer i vindretningen.

Sterk kuling

 

17,2-20,7

34-40

Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelige markerte strimer med vinden.

Liten storm

 

20,8-24,4

41-47

Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å rulle. Sjørokket kan minske synsvidden.

Full storm

 

24,5-28,4

48-55

Meget høye bølger med lange overhengende kammer. skummet, som dannes i store flak, driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes.

Sterk storm

 

28,5-32,6

56-63

Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden.

Orkan

 

32,6-

64-

Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum.

Vedlegg:
Last ned denne filen (Vindens virkning på sjøen - Beaufort.pdf)Beaufort vindtabell[ ][ ]37 kB